2015 – 2025

Konsernet kaller: Her er KPI-ene dine!

FRYKT FOR FRIHETEN: Sjefredaktørene Kjersti Sortland i Stavanger Aftenblad, Kaja Mejlbo i Utdanningsnytt, Kim Riseth i Namdalsavisa og Janne Johannesen i DN diskuterer hvorvidt redaksjonell frihet utfordres av konsernene.

Det er mer enn internett, sosiale medier, smarttelefoner og kunstig intelligens som har endret journalistikken de siste årene. Hvordan mediene er eid og styrt, om de er frittstående eller tilhører et konsern, om de er rike eller fattige, påvirker også hva de inneholder.

Det siste tiåret har stadig flere aviser blitt innlemmet i et konsern. Amedia, Schibsted og Polaris eier nå over 73 prosent av det norske avisopplaget. Med dette følger også endringer i måten å drive avis på.

Amedias redaksjoner får for eksempel key performance indicators (KPI-er), måltall for utviklingen i lesermarkedet, fra hovedkontoret.

De får hjelp til produktutvikling også, de får programvare og it-støtte, de får regnskapsføring og strømming av fotballkamper, og de kan publisere journalistikk fra andre redaksjoner i konsernet. Alt dette har hjulpet dem med å overleve i en vanskelig tid.

Men hvor mye skal konsernledelsen bestemme? Og hvor stor frihet har redaktørene til å lage den avisen de ønsker seg? Disse spørsmålene kom opp på 2020-tallet etter at flere redaktører i anonyme undersøkelser sa de hadde blitt overstyrt av konsernledelsen.

Klassekampens sjefredaktør Mari Skurdal har ingen konsernledelse over seg:

At lesemålinger og KPI-er kommet for å bli, er like sikkert som at Internett er det. Som alltid før handler det om å forstå teknologien og bruke den til sin egen fordel.

Måltallene redaksjonene styrer etter har gradvis flyttet seg fra å måle klikk til lesernes engasjement og lojalitet. Og det er bra. Men dessverre viser de at unge verken er særlig engasjerte av eller lojale. For å nå de unge der de er, har mediene kastet seg både på og av apper som Facebook, Instagram og TikTok.

På Institutt for journalistikk lærer journalister å mestre nye utfordringer som å ta gode mobilvideoer, nå de unge, lage spennende podcaster og å bruke kunstig intelligens på en intelligent måte.

LÆRER NYTT: Henrik B. Vold og Ståle de Lange Kofoed ved Institutt for journalistikk lærer journalister å bruke kunstig intelligens. Foto: Thomas Brun / NTB / Kommunikasjon

Mye er usikkert, men ett er klart: Journalister må tilpasse seg utviklingen, og den kommer til å gå enda raskere i tiden frem til Institutt for journalistikk fyller 60 år i 2035.