2005 – 2014

Nå prøver vi noe nytt, gutter: Ei dame som sjefredaktør!

MEST MENN: Redaktørforenings årsmøte var maskulint i 1995, og ikke så veldig annerledes i 2005. Foto: Knut Snare / Aftenposten

Norsk redaktørforening var, og hadde alltid vært, en gutteklubb. I 2006 var bare 16 prosent av medlemmene kvinner.

Tekst: Trygve Aas Olsen

Video: Leif Arne Danielsen

Ingen av det som da var landets ti største aviser – VG, Aftenposten, Dagbladet, Bergens Tidende, Adresseavisen, Dagens Næringsliv, Stavanger Aftenblad, Fædrelandsvennen, Drammens Tidende og Romerikes Blad – hadde kvinnelig sjefredaktør. Ingen av dem hadde hatt det før heller. Det hadde ikke NRK og TV 2 heller.

Integreringen av innvandrere i redaksjonene gikk enda sakte. Men noen brøytet seg vei, og en av dem var Rima Iraki.

Likestillingen gikk treigere i mediebransjen enn andre deler av samfunnet. Da Siv Jensen ble valgt til leder av Fremskrittspartiet dette året, hadde alle partiene på Stortinget hatt kvinnelig leder.

Så ble Anne Aasheim ny sjef i Dagbladet, men hun klarte ikke å stoppe nedturen for avisa.

Institutt for journalistikk hadde egne kurs for kvinner i ledelse, og redaktørforeningen fikk sakte men sikkert flere kvinner.

KVINNENETTVERK: Hilde Haugsgjerd, sjefredaktør i Dagsavisen mottar pris fra Kjersti Løken Stavrum, sjefredaktør i KK, i Medienettverket, forum for kvinner i ledelse i 2002. Foto: Jan Petter Lynau / VG / NTB

FØRSTE KVINNE: Anne Aasheim ble første kvinnelige sjefredaktør i Dagbladet i 2006. Før henne hadde avisa hatt 22 menn på toppen. Foto: Heiko Junge / NTB

Var mediebransjen gammeldags, konservativ og lite endringsvillig? Hvorfor klarte ikke avisene å tjene penger på internett, for eksempel, der unge innovatører nå skapte seg gigantiske formuer?

Formuene besto i stor grad av penger som tidligere gikk til avisene. Facebook, Google og andre hadde kapret annonsekronene. De var det vanskelig å få tilbake igjen, og avisene måtte derfor begynne å ta betalt for nettjournalistikken. VG Pluss var først ute. Å selge varene sine viste seg tross alt å være bedre business enn å gi dem bort.

NETTBARONER: Peter Thiel (t.v.) startet PayPal i 1998, der Elon Musk senere også ble eier. De ble begge mangemilliardærer og bruker mye penger på å støtte høyreradikale politikere. Foto: Paul Sakuma / AP / NTB

Den såkalte dotcom-bobla sprakk i 2001. Da mistet investorer troen på at det var lett å tjene penger på å levere gratisvarer på internett, og aksjekursene til nettselskapene stupte. Likevel beholdt avisene denne troen i ti år til, selv om de i realiteten tjente mindre for hvert år som gikk.

Noen håpet at internett snart ville gå over. Institutt for journalistikk startet derfor kursserien ReSTART i 2014 – for journalister i papiraviser som måtte innse at nå var det «mobil først».

Omsetningen i aviser og tv fra 2001 til 2014:

TV ØKTE MEST: Avisene hadde fortsatt størst inntekter, men økningen i fra 2001 til 2014 var lavere enn prisstigningen. De kommersiell tv-kanalene økte inntektene sine med 200 prosent.

Dette skjedde også i tiåret 2005-2014

TV 2 startet nett-tv i 2005. VG Pluss ble betalt nettavis i 2011.

VG VAR FØRST: VG begynte å ta betalt av leserne i 2011, som den første norske nettavisen.

Iphone kom i 2005 og forandret distribusjonen av journalistikk.

Ved utgangen av 2014 hadde 55 nettaviser abonnement.

Medlemstallet i NJ var høyest i 2009, så sank det.