1995 – 2004
Internett var ingen flopp, men det var ikke topp heller
RETT PÅ NETT: Administrerende direktør Stig Eide Sivertsen (fra venstre), ansvarlig redaktør Odd Harald Hauge og redaktør Knut Ivar Skeid i den nystartede Nettavisen 1996. Foto: Tor Richardsen / NTB
Natt til 6. mars 1995 satt journalist Torkil Marsdal Hanssen på et loft utenfor Brønnøysund, og skapte mediehistorie: Han publiserte Norges første nettavis.
Tekst: Trygve Aas Olsen
Video: Leif Arne Danielsen
1995 var et av de beste årene for norsk journalistikk: 84 prosent av alle nordmenn over ni år leste i en papiravis, 84 prosent så på tv og 66 prosent hørte på radio – hver dag. Hva kunne gå galt?
SPÅDOM: Leif Osvolds spådom om Internett i Dagens Næringsliv ble etter hvert en klassiker. Faksimile fra Dagens Næringsliv
SPÅDOM: Dagbladets nettavis skulle bare være gratis i seks måneder, sa redaktørene. Slik ble det ikke. Faksimile fra Dagbladet
Internett. Det ble ingen flopp, som Leif Osvold spådde i et innlegg i Dagens Næringsliv, men både en løsning og et problem for mediene. Et økonomisk problem.
Det ble nemlig ikke slik som Dagbladet skrev, da den lanserte sin nettutgave to dager etter Brønnøysunds Avis: At den skulle være gratis bare i seks måneder.
Redaktørene forsto at det var en dårlig forretningsidé å gi fra seg journalistikken gratis på nettet, men de trodde det snart ville bli mulig å selge aviser på internett. Det skjedde ikke, det gikk mange år før folk flest turte gi fra seg kredittkortnummeret sitt og handle på nettet.
Nettavisene forble gratis og ingen tjente penger på dem. Selv Nettavisen – som ikke hadde kostnader til papir og distribusjon – gikk med store underskudd til langt ut på 2000-tallet. Samtidig sank opplagstallene til papiravisene, og så kom de første store nedbemanningene.
NEDBEMANNING: Redaktør Einar Hanseid og Olav Mugaas, begge med ryggen til, informerte de ansatte i Aftenposten om at staben måtte bli mindre i 2002. Foto: Svein Erik Furulund / Aftenposten
Ryktebørsen og Tostrupkjelleren ble nedlagt, festen var over i Akersgata. At journalistenes selvbilde også ble litt nedjustert, var kanskje ikke så galt, journalistikk blir ikke dårligere av litt ydmykhet. Og til tross for de tunge tidene ble særlig featurejournalistikken og den undersøkende journalistikken bedre for hvert år som gikk.
Men det kommersielle presset på redaksjonene økte, og noen steder snek det seg inn en usikkerhet: Hva var egentlig meningen med det hele? Å oppfylle pressens samfunnsoppdrag? Å sørge for at avisen tjener penger? Klikk eller kritiske avsløringer?
DIGITALOPPRUSTNING: Fagmedarbeider Ståle de Lange Kofoed ved Institutt for journalistikk lærte journalister å bli digitale sporhunder. Foto: Kathrine Geard
Internettet er et utmerket redskap for kritiske avsløringer, tenkte de på Institutt for journalistikk, og lanserte kurset Digital sporhund. Der lærte journalister å fort finne saker og ting som de før brukte uker og dager på – eller som de ikke en gang visste fantes.
Dette skjedde også i tiåret 1995-2004 ...
• Det samlede avisopplaget sank med 5 prosent, mest etter 2000.
FEATUREFORBEDRING: Dagbladets nye lørdagsmagasin fra 1999 inspirerte til satsing på featurejournalistikk landet over. Faksimile fra Dagbladet
• Dagbladet opprettet sitt nye lørdagsmagasin i 1990.
SKUPSATSING: VGs Tor Strand og Rolf Widerøe vant SKUP-prisen for 2003 med avsløringene rundt Lucia-stiftelsen. Faksimile fra VG
• VG vant fem SKUP-priser, blant annet for 2003.