1985 – 1994
Det blir aldri mer så moro i mediene som det var på åtti- og nittitallet
FULL FEST: Tostrupkjelleren var en presseklubb, men åpen for politikere også. Her er Arbeiderpartiets Grete Knudsen sammen med innehaver Anne Dawson, Dagbladets Arve Solstad og tv-programleder Rita Westvik. Foto: Terje I. Olsson
Avisopplaget økte, antall journalistjobber økte, lønningene økte, kvaliteten på journalistikken økte også – men mest av alt økte journalistenes selvbilde.
Tekst: Trygve Aas Olsen
Video: Leif Arne Danielsen
VG, Dagbladet og Aftenposten – de tre største avisredaksjonene – lå i Akersgata, midt i Oslo sentrum.
Etter deadline møttes journalistene på Ryktebørsen og i Tostrupkjelleren. Der røykte de og drakk sammen med politikere, advokater og skuespillere – og følte det som om hele verden roterte rundt dem. Det var party i pressen.
FULL FEST: Ragnar Kvam, leder av Oslo journalistklubb, inviterte Arbeiderpartiets leder Gro Harlem Brundtland og SVs parlamentariske leder Hanna Kvanmo med seg til åpningen av Ryktebørsen i 1985. Foto: Arne Iversen / VG / NTB
ØKER MEST: Sjefredaktørene Einar Hanseid i VG og Arve Solstad i Dagbladet ga ut påskeaviser og tjente millioner 1990. Foto: Dag W. Grundseth / Aftenposten
Journalistikk ble god butikk i denne perioden. Det samlede avisopplaget steg til godt over tre millioner eksemplarer daglig. Løssalgsavisene VG og Dagbladet gjorde det best av alle, og økte opplagene sine med over 30 prosent.
Journalister landet over kopierte den tøffe tabloidstilen, sakene ble spissere og bedre fortalt. Ikke bare i avisene, men også på radio og tv – særlig etter at TV 2, P4 og andre kommersielle kanaler ga NRK konkurranse.
GA NRK KONKURRANSE: Kulturminister Åse Kleveland dro i gang TV 2s reklamekarusell sammen med Dan Børge Akerø da kanalen åpnet i 1992. Foto: Lise Åserud / NTB
RADIOKONKURRANSE: Programsjef Kalle Lisberg i P4, som åpnet i 1993, sammen med sine medarbeidere Line Fuglehaug og Silje Stang. Foto: Morten Hval / Aftenposten
Journalistikk ble et prestisjeyrke. Noen journalister ble tv-kjendiser, andre fikk egne spalter med store bylines i avisene. En av dem var Sissel Benneche Osvold i Dagbladet, som skrev kommentarartikler på en måte ingen hadde gjort før henne.
SKUP: Pulitzerprisvinner Robert W. Green fra Newsday på den aller første SKUP-konferansen i 1990. Foto: Kathrine Geard
Det var ikke bare fest og moro, men hardt arbeid også. Siden mediebransjen ble profesjonalisert, økte kravene til journalistene. Søkningen til journalistutdanningene økte, og det var kø for å komme med på kursene til Institutt for journalistikk.
I 1990 ble Stiftelsen for en kritisk og undersøkende presse (SKUP) opprettet, og den satte en ny standard for kvalitet i journalistikken. SKUP-prisen, som deles ut hvert år, ble den største anerkjennelsen en journalist kunne få.
Dette skjedde også i tiåret 1985-1994 ...
• Medlemstallet i journalistlaget ble nesten fordoblet.
KRIGSTYPER: Dagbladet hadde de største bokstavene da Gulfkrigen brøt ut i 1991. Foto: Bernt Eide / Samfoto
• Det samlede avisopplaget økte med 15 prosent.
GAMECHANGER: Tim Berners Lee fant opp World Wide Web i 1989. Foto: Creative Commons
• Tim Berners Lee oppfant World Wide Web.
Da Sovjetunionens president Mikhail Gorbatsjov besøkte Norge i 1991, ble han ønsket velkommen av NRKs Hans Wilhelm Steinfeld.
Foto: Terje Bendiksby / NTB
Journalistikk ble god butikk i denne perioden. Det samlede avisopplaget steg til godt over tre millioner eksemplarer daglig. Løssalgsavisene VG og Dagbladet gjorde det best av alle, og økte opplagene sine med over 30 prosent.
VG, Dagbladet og Aftenposten – de tre største avisredaksjonene – lå i Akersgata, midt i Oslo sentrum.
ØKTE MEST: Sjefredaktørene Einar Hanseid i VG og Arve Solstad i Dagbladet ga ut påskeaviser og tjente millioner 1990. Foto: Dag W. Grundseth / Aftenposten
Etter deadline møttes journalistene på Ryktebørsen og i Tostrupkjelleren. Der røykte de og drakk sammen med politikere, advokater og skuespillere – og følte det som om hele verden roterte rundt dem. Det var party i pressen.
Ragnar Kvam, leder av Oslo journalistklubb, inviterte Arbeiderpartiets leder Gro Harlem Brundtland og SVs parlamentariske leder Hanna Kvanmo med seg til åpningen av Ryktebørsen i 1985.
Foto: Arne Iversen / VG / NTB
Journalistene Stein Gauslaa, Nils Gunnar Lie, Per Ståle Lønning og Anne Lise Hammer på Tostrupkjelleren.
Foto: Terje I. Olsson
Tostrupkjelleren var en presseklubb, men åpen for politikere også. Her er Arbeiderpartiets Grete Knudsen sammen med innehaver Anne Dawson, Dagbladets Arve Solstad og tv-programleder Rita Westvik.
Foto: Terje I. Olsson
Journalister landet over kopierte den tøffe tabloidstilen, sakene ble spissere og bedre fortalt. Ikke bare i avisene, men også på radio og tv – særlig etter at TV 2, P4 og andre kommersielle kanaler ga NRK konkurranse.
Kulturminister Åse Kleveland droi gang TV 2s reklamekarusell sammen med programdirektør Dan Børge Akerø da kanalen åpnet i 1992.
Foto: Lise Åserud / NTB
Programsjef Kalle Lisberg i P4, som åpnet i 1993, sammen med sine medarbeidere Line Fuglehaug og Silje Stang.
Foto: Morten Hval / Aftenposten
JOURNALIST-KJENDIS: Dagbladets Sissel Benneche Osvold ble en av landet mest kjent og anerkjent journalister. Foto: Rolf M. Aagaard / Aftenposten
Journalistikk ble et prestisjeyrke. Noen journalister ble tv-kjendiser, andre fikk egne spalter med store bylines i avisene. En av dem var Sissel Benneche Osvold i Dagbladet, som skrev kommentarartikler på en måte ingen hadde gjort før henne.
SKUP: Pulitzerprisvinner Robert W. Green fra Newsday på den aller første SKUP-konferansen i 1990. Foto: Kathrine Geard
I 1990 ble Stiftelsen for en kritisk og undersøkende presse (SKUP) opprettet, og den satte en ny standard for kvalitet i journalistikken. SKUP-prisen, som deles ut hvert år, ble den største anerkjennelsen en journalist kunne få.
Dette skjedde også i tiåret 1985-1994 ...
Medlemstallet i journalistlaget ble nesten fordoblet
Det samlede avisopplaget økte med 15 prosent.
KRIGSTYPER: Dagbladet hadde de største bokstavene da Gulfkrigen brøt ut i 1991. Foto: Bernt Eide / Samfoto
Tim Berners Lee oppfant World Wide Web.
GAMECHANGER: Tim Berners Lee fant opp World Wide Web i 1989. Foto: Creative Commons