1975 – 1984
Journalistikken var ikke bedre, men den nådde flere for 50 år siden
27 DØDE: Togulykken ved Tretten stasjon skjedde på siste dag i skolenes vinterferie, og begge togene var fulle. Foto: Erik Thorberg / NTB
To tog kolliderte og 27 passasjerer døde ved Tretten i Gudbrandsdalen 22. februar 1975. Alle fikk det med seg: Først på radio og tv, så i avisene i dagene etter.
Tekst: Trygve Aas Olsen
Video: Leif Arne Danielsen
Nesten to millioner nordmenn – 60 prosent av alle over 12 år – så Dagsrevyen på NRK hver kveld i 1975. Det kom ut over to millioner papiraviser hver dag. Og siden hver avis ble lest av mer enn én person, er det trygt å si at alle fikk med seg nyhetene.
I dag, 50 år senere, kan nordmenn lese aviser, se tv og høre radio bare ved å ta mobilen opp av lomma. Likevel er det færre som følger med på nyhetene nå.
TO MILLIONER SEERE: NSBs generaldirektør Edvard Heiberg ble intervjuet på Dagsrevyen, som ble sett av halve Norge. Video: NRK
NYHETER I LOMMA: Nyhetene kommer på mobilen i 2025, men færre følger med på dem enn i 1975. Foto: Heiko Junge / NTB
MANUELT ARBEID: Skrivemaskiner og papir var redskapene til journalistene som i 1983 dekket Nordisk råd i Oslo. Foto: Per Svensson / Aftenposten
Ingen hadde mobiltelefon i 1975. Blokk og penn, skrivemaskin og fotoapparat var journalistenes arbeidsverktøy. Ingen trengte stresse for å være ute med nyhetene ett minutt eller to før konkurrentene. Det var bare én tv-kanal og én radiokanal, begge i NRK, og avisjournalistene hadde bare én deadline. Det fantes ingen nettaviser.
Å skrive godt var like viktig som å skrive raskt. Korrekturlesere luket ut skrivefeil i avisene, og i NRK sørget logopeder og språkvoktere for at reporterne snakket tydelig og korrekt.
GRÜNDERE: Nils E. Øy, Gunnar Borrevik og Thorbjørn Wale på tomten til det som skulle bli Institutt for journalistikk i Fredrikstad. Foto: Jan Tore Glenjen
Presseorganisasjonene opprettet Institutt for journalistikk i 1975, for å holde kurs for journalister. De måtte kunne mer enn å skrive og snakke godt. Noen måtte også lære seg kritisk og uavhengig journalistikk. Det var ikke så mye av det i statseide NRK og avisene, som gjerne var organer for de politiske partiene.
Erling Borgen jobbet i Arbeiderbladet, som nå heter Dagsavisen, da den var hovedorgan for Arbeiderpartiet og i Dagsrevyen da den var den eneste nyhetssendingen på tv.
GOODBYE: USAs president Richard Nixon forlater Det hvite hus etter Watergate-skandalen, som ble avslørt av The Washington Post. Foto: Chick Harrity / AP
Det kom en ny Vær Varsom-plakat i 1975, som slo fast at avisene skulle være frie, uavhengige og med rett til å avdekke kritikkverdige forhold. Og inspirert av Watergate-saken i USA, der to journalister fikk president Nixon til å gå, ble det flere undersøkende journalister i Norge også.
En av dem var Erling Borgen. Sammen med John Olav Egeland i Dagbladet jaktet han på den hemmelige utenlandsformuen til Norges rikeste mann, skipsreder Hilmar Reksten.
Dette skjedde også i tiåret 1975-1984 ...
PRØVEBILDE: Før sendingene startet sto NRKs prøvebilde på skjermen.
• NRKs monopol i radio og tv varte til 1981. Da ble det tillatt med nærradio og kabel-tv
PARTIPRESSE: Sandefjords Blad anbefaler Høyre.
• Mange aviser var organer for politiske partier